Filmen om Stifteren Tor med premiere under Hopsjødagene

– En film som får fram alle følelser i deg

Publisert: 20. juli 2018 11:24. Sist oppdatert: 23. juli 2018 8:16

Del på sosiale medier:

  • 137
  •  
  •  
  •  
  •  
  •  
  •  
  •  
Print Friendly, PDF & Email

- Jeg har aldri gått ut fra en filmvisning der jeg har flira så mye, eller tårene har trillet så lett fra øyekroken, sa mange som var på premieren av filmen om Stifteren Tor Bugten torsdag kveld.

Filmskaperen Kim Edwin Jektvik har klart å skape et filmatisk mesterverk som får fram alle føleleser til den som ser på. Det var en unik opplevelse som absolutt fortjener et stort publikum - enten du kjente Tor eller du får ditt første møte via lerretet.

Annonser
Hovedbilde: Etter premieren for en fullsatt Hopsjøfabrikk torsdag kveld kunne filmskaperen Kim Jektvik motta stående applaus fra et publikum som ble overveldet av en film som var fylt med lattervekkende historier og tåredryppende skildringer. Marius Brorstad (th) var en av de som møtte Tor i filmen som 10-åring og som har bidratt med flere av de sterke historiene som filmen presenterer på en så fin måte.

Spent premierekveld

Det er mange som har et forhold til Stifteren Tor Bugten som hadde sett fram til denne kvelden, men det var også mange som aldri hadde møtt han, men bare hørt om denne mannen som alle kalle Stifteren, Hopsjøens livberger for 30 år tilbake i tid, bygdeoriginalen og mannen som så det som mange andre ikke så.

Torsdag kveld fikk disse alle sine forventninger innfridd, så til de grader. Ingen hadde drømt om at dette skulle bli en så bra film, med et så sterkt innhold og der den lokket fram hele følelsesregisteret du har i kroppen. Her satt latteren løst, når eventyrlige historier rullet over skjermen, eller tårene kom fram i øyekroken under sterke livsskildringer flettet sammen med beskrivende kommentarer denne mannen møtte gjennom sitt liv.

Vellykket regiarbeid av Kim

Å skulle lage en dokumentarfilm om en enkeltperson som ikke lenger i live, finne filmmateriale og stillbilder og en rød tråd gjennom presentasjonen i en film som spenner vidt høres i utgangspunktet ut som  en umulig oppgave, men her har filmskaperen Kim Jektvik virkelig lykkes.

– Dette har vært min hittil mest krevende filmskaperjobb å sy sammen, sa Kim i begynnelsen av denne uka, like før siste hånd på verket var ferdig. Da så han endelig slutten på et langt eventyr siden han tenkte ut ideen om en film om Stifteren Tor for mange år siden.

– Jeg har hatt tilgang til mye filmmateriale og det siste kom bare uker før jeg skulle være ferdig, forteller en rørt Kim etter forestillingen som endelig kan senke skuldrene etter måneders intens jobbing.

Han var ikke den eneste, takkeønskningene kom på rekke å rad etter at trampeklappene hadde gitt seg og publikum tørket den siste tåren fra øyekroken. Det var nok godt å komme ut og trekke frisk luft og få alle inntrykkene til å synke godt inn etter forestillingen.

Medmennesket og livsnyteren Tor

Filmen er sammensatt av mange unike filmklipp der vi får tidsskildringer som faktisk har en god historie i seg. Tor er mange ganger foran kameraet og med sin spesielle foretellerevne etter at han stammet siden oppveksten formidler han historier som folk lytter til også i dag. Her vil vi stifte bekjentskap med mannen som mest var opptatt av andre verdier enn sin egen velferd, men en mann som satte pris på tobakken, livsglede og de nære opplevelser. Her møter vi den visjonære Tor, som hadde den ville ideen at han skulle skape et historisk senter der det skulle bli cowboytilstander, og litt cowboytid ble det.

Her er unike filmopptak fra hans 50-årsgave med tur til hvalsamfunnet Syd-Georgia der vi stifter bekjentskap med en verden som i dag virker ukjent og fjernt for de fleste av oss, men som mange nordmenn over hele landet har et forhold til. Eller hans omsorg og betydning for bygdas barn, med egen fotballbane der de kunne leke fritt og der Tor så dem og hørte på dem. Vi trenger flere slike i dag.

Eller som Marius Brorstad som selv opplevde  dette som 10-åring sa;

– Tor har nok betydd ekstra mye for mange av oss som møtte han på sin vei, for oss ungene var han den gang en som så oss, og hørte oss, en vi kunne gå til og som fortalte oss eventyrlige historier som sa vi måtte ha egne drømmer. Han var som en bestefar for oss. Derfor var dette en verdifull film å være med på, og som jeg tror gir seeren mange sterke øyeblikk enten man kjente Tor eller ikke. Det handler om de verdiene Tor ville bringe videre, og som vi ønsker å ta med oss, sier Marius som sjøl synes det ble en film som overgikk alle forventninger.

At Tor kunne finne på mange «sprell» kom tydelig fram i filmen, og latteren satt nok løst. Det er sjelden å overvære en filmforestilling der publikum bryter ut i latter så mange ganger, men samtidig gir rom for så mye ettertanke. Helt unike opptak der vi ser skjemt med «direktesending» fra båten til Syd-Georgia til bestekameratens mors 70-årsdag, og der de koblet seg opp mot «Rogaland radio» – alt forut sin tid, der alle ble lurt fram til avsløringen i går. Eller når han sammen med klassekameraten fra Frøya utnyttet sine tegneferdigheter til å lage falske billetter til båten Fru Inger så de kom seg hjem fra storbyen til øyriket når pengepungen var tom. Kreativiteten stod det aldri på.

Etter at filmklippene har rullet over skjermen med fine sammenkoblete intervjuer som også forteller om konflikter og utfordringer i livet, akkompagnert sammen med svenske sjømannsviser samlet fra Tors egen store slagersamling i over en time, er det fortsatt ingen som merker at denne filmen har vart en stund. Alle har sittet og fulgt med som fjetret.

Når de siste filmklippene kommer opp på skjermen og San Antoinies Rose av Harry Brandelius og Inga-Lill Rossvald fyller rommet mens Tor har sin siste tur ombord i hurtigruta Harald Jarl 22. mars 2001 på vei til neste prosjekt i Hurtigrutens venner er ikke et øye tørt.

Artisten Bjørn Fjeldvær fra Hitra var tilfeldigvis med samme hurtigrute, på Tors siste reis, for å opptre på båten. Sammen med Oluf, Erik Bye og mange andre kjente artister fikk Tor sine siste timer i det som må ha opplevdes som et mekka for Stifteren.

Bjørn Fjeldværs sang «Ut» toner ut som en hyllest til en sjømann og livsnyter i det de siste glimt ruller over skjermen og ikke et øye er tørt i den fullsatte gamlefabrikksalen på Hopsjø.

Filmen «Stifteren Tor» overgikk alle forventninger og burde også interessere et publikum langt utenfor Tors egen bekjentskapskrets – men fikk du ikke med deg filmpremieren torsdag har du en ny mulighet lørdag ettermiddag.

Annonser

Les også