Gluttsnipe er en av de tre fuglene Arvid Bredesen presenterer for oss i dag. Strandfjæra er et eldorado for de mange ulike fuglene som stikker innom på vårtrekket eller motsatt vei nå i høsttrekket.

Vingeslag 3/5: Se fuglekongen Arvids fantastiske bilder fra Hitra

Fugletrekk på Hitra – Gluttsnipe, storspove, dvergsnipe

Publisert: 29. oktober 2018 19:30. Sist oppdatert: 29. oktober 2018 19:21

Del på sosiale medier:

  • 18
  •  
  •  
  •  
  •  
  •  
  •  
  •  
Print Friendly, PDF & Email

Vår fugleekspert Arvid Bredesen fortsetter med sin presentasjon av fugler som er innom fjæra på Strand. Arvid har fuglefotografering som en stor og interessant hobby og tar tusenvis av bilder. I dag skal vi se nærmere på gluttsnipe, storspove og dvergsnipe. Bli med oss inn i fuglekongens rike!

Annonser

Gluttsnipa

Gluttsnipa er en høyreist og elegant vader. Den har lange bein og beveger seg enkelt i alle typer våtmark. Det svakt krummede nebbet er et godt kjennetegn for fuglen som ellers har en nokså fargeløs fjærdrakt. Dersom man støkker opp ei gluttsnipe, gir den fra seg en skarp og høylydt varsellyd.

Det hekker trolig gluttsnipe på Hitra, men størst sjanse for å se arten er under trekket. Hvert år er den å se i Strandfjæra – både i mai og under høsttrekket i august/september.

Storspove

Storspoven med det karakteristiske lange, krumme nebbet.

Nebbet gjør at den kun kan forveksles med fetteren småspoven. Mange forbinder nok også storspovens høylydte og lystige triller med et kjærkomment vårtegn. Ingen annen fugl i Norge kan måle seg med nebblengden til storspoven, det forekommer individer med nebb på hele 15-16 cm! Nebbet er godt egnet til å finne mat i jord, mudder og sand.

På Strand hekker storspoven på myrområdene noen hundre meter ovenfor fjæra. Under trekket stopper mange storspover på Strand underveis til vinteroppholdet i Danmark eller De Britiske Øyer. De siste årene har flere individer overvintret i Hestvika-området.

Dvergsnipe

Dvergsnipa er vår minste snipe

Dvergsnipa er en sjelden trekkgjest i Strandfjæra. Dette er vår minste snipe – omtrent på størrelse med en gråspurv. Den har flotte farger på oversida i høstdrakten sin der den piler rundt på utrettelig jakt etter smådyr i mudder eller i drivtanget øverst i fjæra. Noe langt nebb å skryte av har den ikke, så her gjelder å jobbe hurtig og systematisk i de øvre delene av matfatet.

I Norge hekker dvergsnipa kun i Finnmark. Den har utviklet et system med doble kull der både mor og far ruger i hvert sitt i hvert sitt reir samtidig for å sikre størst mulig ungeproduksjon. I september raster mange individer egnede fjærer langs Norskekysten på vei til overvintringsområdene i Afrika.

Strandfjæra, et viktig matfat for vadere

Mange vadefugler søker inn til de næringsrike fjærene ved Trondheimsfjorden under trekket, og noen stopper opp for en kortere rast på Strand. Lange trekk gjør at de må legge inn stopp underveis og bunkre opp med mat. I mudderet og tanget i fjæra finner de små krepsdyr og børstemark. Også grasenga ovenfor fjæra byr på et stående koldtbord for flere av vaderne.

Fuglekongen Arvid Bredesen

Vadefugler

Vadefugler er godt tilpasset et liv i fuktige områder. Mange har lange bein, og alle har svømmehud mellom tærne. Slik beveger de seg problemfritt i både mudderfjærer og våtmark under matsøk. Vadefuglene karakteriseres også med et svært spesialtilpasset nebb. Flesteparten har lange nebb slik at de kan bore seg ned i både mudder og jord for å få tilgang til godbitene.

Annonser

Les også