Brushane er en av de tre fuglene Arvid Bredesen presenterer for oss i dag. Hannene får en fantastisk fjærprydet halskrage på våren som den bruser med for å imponere damene, derav også artsnavnet. Strandfjæra er et eldorado for de mange ulike fuglene som stikker innom på vårtrekket eller motsatt vei nå i høsttrekket.

Vingeslag 4/5: Se fuglekongen Arvids fantastiske bilder fra Hitra

Fugletrekk på Hitra – Strandsnipe, brushane og enkeltbekkasin

Publisert: 30. oktober 2018 19:30. Sist oppdatert: 29. oktober 2018 19:21

Del på sosiale medier:

  • 33
  •  
  •  
  •  
  •  
  •  
  •  
  •  
Print Friendly, PDF & Email

Vår fugleekspert Arvid Bredesen fortsetter med sin presentasjon av fugler som er innom fjæra på Strand. Arvid har fuglefotografering som en stor og interessant hobby og tar tusenvis av bilder. I dag skal vi se nærmere på strandsnipe, brushane og enkeltbekkasin. Bli med oss inn i fuglekongens rike!

Annonser

Strandsnipe

Strandsnipa er en vanlig hekkefugl på Hitra. På Fosen ble den ofte kalt «Strand-elg», mens den mange steder i Trøndelag og nordover ble kalt «Fesklita». Dette navnet fikk den fordi fuglen ga bud om at vårens gode sjøfiske var over da den meldte sin ankomst. Et godt kjennetegn på strandsnipa er den hvite kilen den har foran vingen samt at den har ganske korte bein og kort nebb i forhold til andre vadere i samme størrelse.

Strandsnipa er knyttet til vann, det være seg tjern, små innsjøer eller elver. Alle ivrige ferskvannsfiskere har nok hatt utallige møter med strandsnipa. Den varsler gjerne kraftig når den blir skremt opp eller den har reir/unger i nærheten. Under trekket finner vi den ofte i fjæra, så også i fjæra ved Strand. Strandsnipene forlater i Hitra august – september og flyr helt ned til Afrika for å overvintre der.

Brushane

For noen tiår kunne vi nok finne brushanen hekkende på Hitra, da spesielt på Havmyran. I løpet av få år har hele hekkebestanden mer eller mindre forsvunnet fra Sør-Norge. Det er vanskelig å finne en klar årsakssammenheng til dette, men klimaforandringer blir ofte nevnt som en viktig årsak. Mye tyder også på at brushanen har ekspandert lenger øst innover i mer uberørte områder i Nord-Russland og Sibir. I Finnmark holder brushanen stand, og jeg var så heldig å få oppleve en brushaneleik i Varanger for to år siden.

Hannene får en fantastisk fjærprydet halskrage på våren som den bruser med for å imponere damene, derav også artsnavnet. Det er utrolig stor fargevariasjon på halskragene fra fargetoner i svart, brunt eller rødt til kremgult eller helhvit.

Lokalt på Hitra kalles den «Håbætt» fordi den ofte dukker opp i flokker på grasenga etter andreslåtten på høsten. Under høsttrekket dukker det hvert år opp noen individer i fjæra eller på slåttenga på Strand. Dette er ungfugler som er svært ulike de fargerike hannene vi ser på spillplassen om våren. Brushanen overvintrer i Vest-Afrika, og årsungene trekker dit uten følge av voksne fugler da de trekker et par måneder i forveien.

Enkeltbekkasin

Enkeltbekkasinen er hekker mange steder på Hitra, gjerne i tilknytning til våtere områder som myr og dårlig drenert beitemark. Det er på mange måter en «nebbete» fugl. Den har et imponerende nebb som utgjør nesten halvparten av den øvrige kroppslengden. Vi hører dessuten fuglen langt oftere enn vi faktisk ser den. Dette er nemlig en fugl som er en mester i kamuflasje. Både farger og mønster på oversiden gjør at den går i ett med omgivelsene.

Ofte skvetter man skikkelig til når man på få meters hold støkker opp fuglen og den flyr med kjappe vingeslag ifra deg. Likevel er dette en fugl vi kan høre godt på våren og tidlig på forsommeren. Da har nemlig enkeltbekkasinen sitt fluktspill høyt oppe i lufta hvor den både synger og lager en mekrende eller brekende lyd med stjertfjærene. Denne spesielle lyden oppstår når halefjærene vibrerer mens fuglen utfører små stup nedover. Dette har gitt den navnet «Mækkergauk» lokalt.

Strandfjæra, et viktig matfat for vadere

Mange vadefugler søker inn til de næringsrike fjærene ved Trondheimsfjorden under trekket, og noen stopper opp for en kortere rast på Strand. Lange trekk gjør at de må legge inn stopp underveis og bunkre opp med mat. I mudderet og tanget i fjæra finner de små krepsdyr og børstemark. Også grasenga ovenfor fjæra byr på et stående koldtbord for flere av vaderne.

Fuglekongen Arvid Bredesen

Vadefugler

Vadefugler er godt tilpasset et liv i fuktige områder. Mange har lange bein, og alle har svømmehud mellom tærne. Slik beveger de seg problemfritt i både mudderfjærer og våtmark under matsøk. Vadefuglene karakteriseres også med et svært spesialtilpasset nebb. Flesteparten har lange nebb slik at de kan bore seg ned i både mudder og jord for å få tilgang til godbitene.

Annonser

Les også