Arvid Bredesen med fokus på to nye fuglearter

Låvesvale og Fluesnapper

26. mai 2018 11:18. Sist oppdatert: 29. mai 2018 14:57

Del på sosiale medier:

  • 15
  •  
  •  
  •  
  •  
  •  
  •  
  •  
Print Friendly, PDF & Email

I serien Vingeslag er vi med avisas fugleekspert, Arvid Bredesen ut i naturen på Hitra og leter etter små og store fugler. Arvid er fuglekongen, lidenskapelig opptatt av de med nebb, vinger og fjær. I dag har vi sett Låvesvale og Svarthvit Fluesnapper.

LÅVESVALE

Én svale gjør som kjent ingen sommer. Nå har låvesvalene kommet til Hitra fra vinteroppholdet i sørlige deler av Afrika i rikt antall. Vi kan høre dem kvitrende i lufta over oss der de farer av sted med elegante bevegelser. Det er få fugler som overgår låvesvalen når det gjelder akrobatikk i lufta; med sine lange, spisse vinger og lette kropp er den som skapt for et liv i luftige omgivelser. Låvesvalen trives nært mennesker og hekker gjerne i låver der det er åpne lufteluker eller låvedører. Høyt oppe i takstolene bygger hannene et halvkuleformet reir av leire og annet mudder. Før i tida lot mange gårdbrukere låven stå åpen for å tørke høyet, men i dag er nok dessverre hekkemulighetene til låvesvalen mer begrenset på Hitra. Forskerne har funnet ut at hanner med lange stjertfjær er mer attraktive hos hunnene enn de med kortere fjær. Dette har de faktisk bevist ved å lime lange fjær på hanner med korte stjertfjær og sett at hunner har respondert på dette. Låvesvalen skiller seg fra de andre svalene med sin lange stjert og sitt vinrøde ansikt. Flere av den eldre garde har sikkert lært et gammelt værtegn om at når svalene flyr lavt, blir det dårlig vær. Dette er nok forankret i en viss sannhet – for ved lavtrykk presses insektene, og de insektspisende svalene, ned mot bakken.

 

SVARTHVIT FLUESNAPPER

I første halvdel av mai er svart-kviten tilbake fra vinterferien et stykke sør for Sahara i Afrika. I disse dager finner vi den syngende i hager eller løvskog de fleste steder på Hitra. Den har en klingende og fyldig sangstrofe med varighet på rundt 3 sekunder og innimellom høres den metalliske lokkelyden ”vik”. Hannen er lett å kjenne igjen i sin svarte og hvite drakt, mens hunnen er mer nøytral i sin brungrå og hvite fjærbekledning. Fluesnapper-navnet kommer av at den er kjapp og utrolig god til å fange insekter i lufta. Svarthvit fluesnapper er et råskinn av en fugl. Den ankommer landet når meisene allerede er godt i gang med hekking og har okkupert fuglekasser og hule trestammer. Fluesnapperhannen går ikke av veien for en heftig slåsskamp med et meisepar og går ofte seirende ut av en slik duell. Jeg har mer enn én gang funnet reir av svart-kviten bygd på toppen av reiret til blåmeis eller kjøttmeis. Ofte ligger det da egg eller unger fra meisene under fluesnapperreiret! Hannene ankommer i god tid før hunnene og forsvarer reviret sitt med sang og andre nødvendige midler. Noen få hanner er rene bigamister og har to revir med to ulike hunner og med hvert sitt ungekull. Det sier seg selv at disse hannene må være svært driftige dersom man skal lykkes i å forsvare to revir og oppfostre to ungekull samtidig!

God helg alle lesere.

Mvh Arvid

Annonser

Les også