Professor Terje Brattli takker for årene alle studentene har fått lov å ha feltkurs på Hitra.

Her har alle arkeologer fått sin grunnutdanning

Avslutter arkeologiske feltuker på Hitra etter 12 år med rike funn

Publisert: 13. mai 2019 13:53.

Del på sosiale medier:

  •  
  •  
  •  
  •  
  •  
  •  
  •  
  •  
Print Friendly, PDF & Email

Professor Terje Brattli har gjennomført sin foreløpig siste utgraving på Hitra etter at kommunen har vært vertskap for feltsamlinger til alle arkeologistudenter i Norge de siste 12 åra.
- Det har vært en periode med spennende funn, flotte opphold og verdifullt samarbeid med alle lokale aktører, forteller professoren som har gravd og forsket i hitterværingens fortid og opphav.

Annonser

Vært her sammenhengende siden 2007

Det er arkeologistudentene ved NTNU Vitenskapsmuseet som har sin siste feltutgraving på Hitra i begynnelsen av mai. Det er som et godt vårtegn når studenter fra fjern og nær har kommet utover med spader, grafser og nødvendig utstyr for å lete og registrer hvert eneste funn de har gjort i denne tida. Terje Brattli er professor i arkeologi ved studiet og synes årene på Hitra har vært varierte og innholdsrike for alle studentene som har fått sin grunnutdanning i arkeologi.

– Her har vi hatt funn i fra steinalder, jernalder og middelalderen til reformatorisk tid. Hitra er et veldig fint område å jobbe i og vi har jo prøvd veldig mye forskjellig mens vi har vært her ute. I år er vi her for siste gang etter over tolv års sammenhengende besøk og utgravinger, forteller den røsslige professoren.

Er det ingenting «nytt» å finne her nå, ettersom dere forlater oss?

– Nei, langt i fra. Det er mye å finne her fortsatt, men etter tolv år skal vi bevege oss videre i museumsdistriktet og søke på andre steder også. Vi har jo stortrivdes på Hitra, og vi drar ikke fordi vi ikke finner mer eller ikke trives her, tvert imot. Vi har blitt tatt imot med åpne armer, hatt et veldig godt samarbeid med Kystmuseet som har lagt alt til rette for oss, og vi har hatt fine bosteder og opphold både på Hopsjøbrygga og nå på Dolmsundet Hotell som huser hele denne gjengen, poengterer Brattli.

Mens han viser oss rundt på utgravingsområdet ved Dolm prestegård kan han ikke få rost Hitra og samarbeidspartnerne godt nok.

Vi har stortrivdes

I løpet av de mange årene har studentene vært med på mange spennende utgravinger og funn. De har gravd i gravrøyser fra både jernalder og bronsealder, og selvsagt har det vært mange funn fra steinalderen her ute, forklarer Brattli. Alle funn er nøye registrert og undersøkt etter hvert som de er gjort. Da de var på Hopsjø hadde de mange etterreformatoriske funn i orådet rundt Hopsjø og midt i Melandsjø gjorde de tidlig søk i det som var en kosteinshaug fra middelalderen. Gjennom hele Dolmsundet er det registrert mange funn fra tidligere bosetting, så vi kan nok trygt si at kanskje kom den første trønderen fra Hitra.

Kom over det som kanskje var vinkjelleren på Dolm

De siste ukene har arkeologistudentene hatt utgravinger på tre steder på Ut-Hitra. Det har vært ved Dolmvarden, Vikansvingen og den siste gjengen har hatt tilhold på Dolm, der de har gravd i ruinene etter Dolm prestegård som brant ned tidlig på 60-tallet.

Her har det vært to lag som har holdt på med å avdekke jordlag etter jordlag, der førsteårs masterstudenter får prøvd seg som feltledere, mens siste års bachelorstudenter fungerer som feltassistenter under den nitidge granskinga av hver centimeter de graver seg gjennom. På Dolm prestegård har et lag holdt på innom murene på prestegården, mens den andre gruppa har hatt ansvaret for søk og funn utenfor murene. De fleste spennende funnene er nok de man finner inne i huset.

– Vi har funnet keramikk, jern, glass og masse krittpiper, så her tyder det på at presten har vært en storrøyker sier feltleder Ole Andreas Sagmo. Det er andre året Sagmo er på Dolm og ser etter nye funn. – Tidligere i uka var det jo et spennende funn da vi gravde fram nedgangen til kjelleren i hjørnet av området her.  Vi har kommet litt ned på trappa, men store steiner hindrer oss i å komme videre, forteller Sagmo mens han viser oss bort til både hjørnet og oppdageren av nedgangen.

Det var tredjeårsstudenten Herman Klemetsdal Henningsen som fikk æren av å være den som avdekket nedgangen. Med litt hjelp fra ei lita gravemaskin for å fjerne de største steinene, vises det godt hvor nedgangen ligger i hjørnet av prestegårdsboligen.

– Det er mange her som ønsket at vi skulle komme oss ned, det går rykter om at det skulle være en rikholdig vinkjeller her på prestegården, sier Henningsen mens han viser oss nedgangen til den avdekkede kjellernedgangen.

Det finnes gode plantegninger over presteboligen, og disse har Kystmuseet lånt ut slik at de lettere kan dokumentere hvor de enkelte finn er gjort. Det er mange trebjelker som dukker opp inne i bygget, og utenfor er det både en brosti som går ut fra hovedinngangen og blomsterbed ved hovedveggen.

I følge arkeologene er det den siste boligen de graver i nå. Tidligere stod det en gammel prestegård her fra før 1600-tallet, da det er gjort funn fra denne tiden også. Men prestegården som befant seg på Dolm og huset sognepresten brant ned til grunnen i 1963, under feiringen av bryllupet til prestedattera på gården. Brannen startet i et overbygg og spredte seg raskt til de andre bygningene som lå rundt hovedbygget. Både hovebygget som var rundt 20 meter langt og en del mindre uthus brant ned til grunnen den natta.  

Takk for 12 fine år

Professor Terje Brattli vil samtidig som han viser oss rundt på utgravingsområdet takke alle hitterværinger som har tatt så godt imot dem de tolv årene de har vært her.

– Vi er blitt møtt med et åpent og nysgjerrig sinn, og ekstra artig har det vært de årene skoleklasser har møtt opp og jobbet sammen med oss. Kanskje kan det danne spiren for at noe finner dette spennende å jobbe med i årene framover, slik at vi stadig vekk kan lære mer av vår historie, avslutter Brattli i det alle arkeologistudentene gjør seg klar for sin siste felles kveld på Dolmsundet hotell der de utveksler nye oppdagelser og koser seg med god mat i fellesskapet.

Annonser

Les også