Har du plastbåt, se her!

Publisert: 22. april 2018 15:51.

Del på sosiale medier:

  • 11
  •  
  •  
  •  
  •  
  •  
  •  
Print Friendly, PDF & Email

I 1953 ble den aller første norskbygde plastbåten sjøsatt. Det ble starten på et industrieventyr. I dag er retrobåtene ettertraktet blant entusiaster og svært verdifulle.

Annonser

I år er det 65 år siden produksjon av plastfritidsbåter startet opp i Norge.

– Det er flere aktører som kan ta æren for å være først ute, da hovedsakelig Ancas og Nordisk Formstoff på Lillestrøm, der Herbert Waarum var ansatt. Den første båten ble støpt på Nordisk Formstoff, men pluggen kom fra Ancas. Båten ble sjøsatt høsten 1953, sier Jan Egil Hansen, som er konservator ved Vest-Agder-museets avdeling Odderøya museumshavn. Deres oppgave er å ta vare på historikken, og båtene, fra gullalderen i norsk plastbåtproduksjon, fra 1950-tallet og fram til 1980.

– Ancas Træskibsbyggeri AS på Tromøy i Arendal ble grunnlagt av Anders N. Christensen i 1914, og var egentlig en utypisk plastbåtprodusent, sier Hansen.

Båtprodusentene som skulle oppstå i årene som fulgte, var gjerne helt uten båtbyggerhistorie, startet opp av unge karer. Og karene hadde ofte én ting felles. De hadde jobbet for Ancas.

UTSTILT: Vest-Agder-museet hadde en utstilling på årets Sjøen for alle. Til venstre en Selco Selpil 15 fra 1967 og en Skibsplast Sportsman 13 fra 1958. FOTO: Morten Abrahamsen / NTB / FOTO: Morten Abrahamsen / NTB /

Knoppskyting

Nevnte Waarum var der i et par år før han startet Herwa i 1956. Det samme gjaldt Roald Skibsrud, som gikk ut og lagde Skibsplast i 1957. Også merker som Windy og Polarplast ble etablert av folk som hadde hatt sine første år med båtproduksjon på Tromøy.

– Det var en hel del knoppskyting fra Ancas, sier Hansen.

At Sørlandet skulle bli en sentral for plastbåtproduksjon i Norge og Europa, mener Hansen er noe tilfeldig.

– Det var lokale folk som gjerne hadde vært innom Ancas, som så etablerte seg i området, men det var ikke personer man kan koble til båtbyggertradisjonen. De som startet opp egen plastbåtproduksjon, kom i all hovedsak ikke fra trebåtbyggingen. Dette var flinke, unge entreprenører.

PARADE: Tre Skibsplast-båter i en Parade under Tall Ship Race 2015. Nærmest Roald Skibsrud i sin Seamaster 15, 1964-modell. Bak den en Sportsmaster 15 fra 1975. Bakerst en Cruiser 18 fra 1964. FOTO: Vest-Agder-museet / FOTO: Vest-Agder-museet /

Mot slutten av 50-tallet og utover 60-tallet ble det etablert nye plastbåtprodusenter over hele Norge, men det var på Sørlandet, rundt Grimstad og Arendal, det var flest.

I Vest-Agder-museets bok «Plastic» fra 2011 er det en liste over plastbåtprodusenter bare i Grimstad-området fra 1956 til 2002, basert på informasjon fra Herbert Waarum. Listen teller 22 produsenter.

– I dag er det totalt 17 til 18 båtprodusenter i hele Norge. Av dem lager snaut 10 båtene i Norge, resten gjør det i land som Polen og Litauen, sier Leif Bergaas, daglig leder i Norboat, båtbransjeforbundet i Norge.

BEVARE: Konservator Jan Egil Hansen ved Vest-Agder-museet jobber med å bevare plastbåter laget mellom 1950 og 1980. FOTO: Morten Abrahamsen / NTB /

Europas største

Et viktig moment i utbredelsen av fritidsbåten i Norge var at utenbordsmotorer fra 1957 kunne importeres tollfritt. Likevel ble en stor del av båtene produsert for eksport. Allerede i 1961 gikk vel 70 prosent av Skibsplasts båter ut av landet, særlig til Sverige. Rundt 1970 var Fjordplast Europas største produsent av fritidsbåter.

– Fjordplast var en litt annen type produsent. Det spesielle med Fjord er hvordan det ble til. Det var ikke en person som stiftet selskapet, men en rekke investorer med store tanker om å skape en plastbåtbedrift med eksport til utlandet. De kjøpte etter hvert opp andre produsenter som Herwa og Selco.

Hansen sier at det i utgangspunktet var enkelt å sette opp produksjon av plastbåter, noe som gjorde at det hele tiden dukket opp nye aktører.

– Men materialene var ganske kostbare, derfor ble båtene dyre.

I 1960 kostet eksempelvis en Herwa opptil 11.000 kroner, omtrent det samme som en Volkswagen Boble, så kom påhengsmotoren i tillegg.

NYBYGD: Vest-Agder-museet sin nybygde Skibsplast Sportsmann Junior 11, på hekken en Mercury 9,8 hester fra 1969 FOTO: Arve Lindvig / FOTO: Arve Lindvig /

Flyttet ut av Norge

I løpet av 60-tallet gikk fritidsbåten over til å bli et produkt for de større massene, ettersom båtene ble rimeligere og det generelle lønnsnivået i Norge steg. I denne perioden gikk også de tradisjonelle trebåtbyggerne over til plast.

Leif Bergaas Norboat sier det er vanskelig å vise til historiske tall når det gjelder båtsalg i Norge, da det ikke finnes noe obligatorisk fritidsbåtsregister.

– Men med 100.000 kilometer kystlinje og i dag snart én million fritidsbåter, noe som er veldig høyt, folketallet tatt i betraktning, er Norge et bra sted å drive med båt, sier han.

I de første tiårene med plastbåter var en svært stor del av båtene som ble solgt her til lands, laget i Norge. Dette har forandret seg de siste ti årene.

– Den store smellen kom i 2007, med finanskrisen. På ett år falt båtsalget med 70 prosent. Og siden den gang har det kun økt med tre til fem prosent i året. Det er slett ikke sikkert vi noen gang kommer tilbake til de tallene vi en gang hadde.

BYGGEPROSESS: Skibsplast Sportsmann Junior 11 gikk ut av produksjon på midten av 70-tallet. Vest-Agder-museet har lagd en ny med hjelp av den originale støpeform. Bilde her er tatt i Skibsplast sine lokaler på Evje, i 2017, under montering av vindskjermen. FOTO: Jan Egil Hansen / FOTO: Jan Egil Hansen /

Nye tider

Bergaas peker på flere faktorer som har påvirket fritidsbåtmarkedet for de norske produsentene de siste ti årene.

– Kampen om folks fritid har blitt større enn noen gang. Nå kan man jo fly jorda rundt for en billig penge. I tillegg har det kommet flere og flere europeiske og amerikanske båter på markedet i Norge.

Båtlivsundersøkelsen fra 2012, gjort på vegne av blant annet Norboat, viste at det i 2012 var cirka 752.000 båter i Norge. Siden den gang har det blitt solgt rundt 14.000 båter og 10.000 kajakker og kanoer hvert år. Det tilsier at det i dag er rundt 920.000 fritidsbåter i Norge.

– Den største delen av markedet er båter på mellom fire og åtte meter, typiske hyttebåter, med påhengsmotor. Det selges svært få store båter.

 

STARTEN: Fra Ancas’ fabrikk på Tromøy på 1950-tallet. Bildet viser 8- og 12-fots Ancas-joller. FOTO: Terje Lunder / Vest-Agder-museet FOTO: Terje Lunder / Vest-Agder-museet /

Av de snaut 20 båtbyggerne som er igjen i Norge i dag, har rundt halvparten satt ut produksjonen til utlandet.

– Når volumet går ned, må ting gjøres annerledes. Mange flyttet produksjonen ut av landet, for eksempel til Polen. Der er arbeidskraften billigere og produksjonsfasilitetene gode. I tillegg har produsentene tilført disse stedene ekspertise.

LANG REKKE: Bildet er tatt under Vest-Agder-museets plastbåtregatta i 2017. Nærmest er en Selco Selsport 15, 1965-modell. Båt nummer fire er en Skibsplast Seamaster 15, 1964-modell, med selskapets grunnlegger, Roald Skibsrud, om bord. FOTO: Arve Lindvig / FOTO: Arve Lindvig /

Bergaas mener mange av fabrikkene nå er fullt på høyde med de norske båtfabrikkene.

– Regelverket er slik at har bedriften hovedkontor i Norge, så er man registrert som norsk produsent, selv om båten lages i utlandet. Bedriften er ansvarlig for produktet og kan dermed merke båten med NO for Norge.

Annonser

Les også