«Kokken – Hitra, Frøya og Fjellværøya….»

Publisert: 25. februar 2018 17:45. Sist oppdatert: 27. februar 2018 8:25

Del på sosiale medier:

  • 35
  •  
  •  
  •  
  •  
  •  
  •  
Print Friendly, PDF & Email

Hitras kjente trubadur Bjørn Fjeldvær driver med mye annet en sang og musikk. Ja han er faktisk en veldig habil tegner og maler. Hver dag nå lager han små hverdagsskildringer og opplevelser fra livet, noe som har satt spor eller betyr noe for han.

Annonser

I helga har han malt fasaden på Hopsjøbrygga og trukket fram en historie om kokken og hans forhold til Bjørns «nasjonalsang» om øyregionen. Men vi lar Bjørn fortelle litt om bakgrunnen sjøl først.

– I dag tegner jeg inngangspartiet til et bygg som har betydd – og betyr – mye for meg. Tror nesten jeg har et sterkere forhold til dette huset enn noen hus jeg har bodd i. Den måten vi ble tatt i mot av lokalbefolkninga da vi drev dette stedet er jeg fortsatt takknemlig for. Det å få lov til å ta over roret til Hitras flaggskip, Hopsjøbrygga, var en ære som krevde en iherdig innsats.

Hvilken velkomst og entusiasme

Tore Knut Meland var en av mange ildsjeler på Hopsjøbrygga som var med helt siden starten.

– Men hvilken motivasjon denne gjengen ved sjøen klarte å gi oss: Lillian som kom med friske markblomster til oss nesten hver morgen – Nattseilerne som med sine dugnader holdt brygga og gammelbåtene i orden – Esten og Runar med sin kompetanse og lidenskap – Steinar med sine historier og humør – Ragnhild med sine sengeplasser og humør (når jeg overbooka åpna «Hotell Ragnhild» – Kjell med sin utstyrspark og velvilje – Tore Knut og Tom og flere som overøste oss med kunnskap og idéer – alle våre fantastiske ansatte og hjelpere – også bryggas tidligere drivere – Arve og Thomas vil jeg takke for stor hjelp.

– Det er mange flere – og jeg sier ikke mer – bare at dette er en periode Mette og jeg ser tilbake på som noe av det lykkeligste i våre liv. Hjertelig  takk til alle på Melandsjø. Tusen takk, minnes entertaineren, trubaduren og kunstneren Bjørn Fjeldvær.

– Handelsstedet Hopsjø – Hopsjøbrygga – fortjener å bli tegnet og malt mer – og jeg har flere tegninger og ikke minst historier, fortsetter Bjørn før vi får høre en av dem.

Kokken Petter og hans forhold til «Hitra, Frøya og Fjellværøya»

Det måtte bli ei tegning av den eneste gangen kokken Petter ivrig spurte meg om å spille «Hitra Frøya og Fjellværøya» før jeg fant ut hvorfor… så det er nok skøyeren med kokkelua som har utfordret meg til å tegne dagens tegning.

Sommeren 2003

Bjørn Fjeldvær i kjent stil på brygga. Det er nok mange som har hørt «kjenningsmelodien» hans her.

– Sommeren 2003 jobba vi to sammen hver dag (og natt – vi kjente heldigvis ikke til arbeidsmiljøloven på den tiden) på Hopsjøbrygga. Jeg gikk ikke lei av maten hans – og han gikk ikke lei av musikken min – med et unntak:

«Kjenningsmelodien» som ble spilt hver eneste dag – ofte seks-sju ganger om dagen: «Hitra Frøya og Fjellværøya». Et stykke ut i høysesongen ga han klar beskjed på ekte Frøyadialekt –  og med alvorlige øyenbryn: «Vess atu spælle den jævla sangen din meir no går æ ut – og bli ut te den e ferdig!»

OK sa jeg – og slik ble det – hver gang jeg annonserte sangen hørte jeg kjøkkenkniven som falt på kjøkkenbenken og slamring med bakdøra mens bestillinger på hitraball og gammelsalta sei hopa seg opp.

No må du komma ne far å spælla derre jævla sangen din far

Slik gikk dagene helt til han en dag kom løpende opp trappa til kontoret mitt og ropte på sprudlende frøyadialekt: Bjørn! No må du komma ne far å spælla derre jævla sangen din far! Jeg reiser meg fra stolen og sier muntert: Det ha æ aldri trudd æ skoill hør dæ sei!

– Jeg henger på meg gitar og munnspillstativ og forteller gjestene at kokken har bedt meg spille en sang – og er nesten rørt når jeg nikker til ham som ikke har gått ut men står der i kjøkkenåpningen sin med et bredt smil (da burde jeg vel skjønt at noe var i gjære….). Jeg spiller som jeg pleier og folk synger med på første refreng og andre refreng og jeg forteller dem at nå kan de ta seg en skål eller et tygg saltfiskball for nå kommer en munnspillsolo før siste refreng….

– Jeg fører leppene mot mitt C-munnspill og forventer en kjent metallsmak og gjør meg klar til å blåse inn i et tysk solid håndverk – men kjenner ingenting – blåser og suger inn og ut i autopilot og ser at Petter kokk har fått et rart uttrykk i ansiktet – kjenner leppene vokse seg over og rundt munnspillet og svetteperler tvinger seg fram i panna – ørene er glovarme og i kjøkkenåpningen knekker Petter sammen av latter….

Inne på kjøkkenbenken ligger en kjøkkenkniv som for kort tid siden delte en hel fersk chili på langs før to ivrige kokkehender akkopagnert av knising gnur innsiden av begge halvdelene inn i et C-munnspill…

Jeg trengte tre dager og mye vann for å bli normal – og sjekker nå alltid munnspillene mine før hver spillejobb – og har enda ikke «gjort ijænn» dette peket – som jeg må innrømme var ganske morsomt… avslutter en lattermild krovert og trubadur fra den gangen.

Annonser

Les også