Torstein Larsen har latt oss få dele hans betraktninger i dag på verdensdagen for psykisk helse. Hver dag skriver pensjonisten Torstein fra Orkdal sine hverdagsbetraktninger over livet. Han kunne lett fylt en bok med sine tanker.

Torsteins rause tanker

– Livet kan bli som en mørk natt. Men for de fleste er det lys der fremme

Publisert: 10. oktober 2018 18:22.

Del på sosiale medier:

  • 21
  •  
  •  
  •  
  •  
  •  
  •  
Print Friendly, PDF & Email

Pensjonisten Torstein Larsen er en godt voksen mann som har det skrevne ord i sin makt. Lesehesten som elsker livet og folket har vært samfunnsengasjert i hele sitt voksne liv, både som næringslivsleder og politiker. Hans daglige doser med hverdagsskildringer leses av mange og varierer sterkt i tema. Selv bor nordlendingen på Orkanger med sin Elsa og gjennom mange år har jeg mer eller mindre lest hans daglige skildringer. I dag har han gjort seg sine betraktninger rundt verdensdagen for psykisk helse. Lesbart spør du meg.

Annonser

Av Torstein Larsen

Livet er ikke så verst

God dag. Vi er i Valsøyfjord. Sjøen er blankstille og et helt flak med sild spretter rett ut i fra land. Inn imellom er det et stort plask. Antakelig laks.

Som dere skjønner; Livet er ikke å verst. Hjemme på Orkanger kan håndverkerne jobbe uten å ta hensyn til oss. Det er godt for begge parter.

Hva er det å være psykisk syk

I deg er det «Verdensdagen for psykisk helse». I år vektlegges en viktig egenskap vi mennesker er født med, nemlig raushet. Raushet kan bety mye, derfor; «Vær raus». Blant annet kan vi være rausere med oss selv. Jeg tenker i den forbindelse på boka «Hvordan gi litt mer f*en : antiselvutvikling for helt vanlige mennesker». Skrevet av bl.a. psykologspesialisten Karianne Kalseth Christensen. God hverdagslærdom.

Hva er det å være psykisk syk? Det kan forklares på mange og vanskelige måter. Jeg lander på det et barn sa da hun skulle forklare det. «Å være psykisk syk, det betyr å være syk i tankene sine. Da må man kanskje på tankesykehuset.» Det er så enkelt og så vanskelig som det: man kan bli syk i beina, i magen, i hjertet, og man kan bli syk i tankene sine.

Livet kan bli som en mørk natt. Men for de fleste er det lys der fremme. Men hvor lang tid det tar for å komme ut på den andre siden er forskjellig. Mye avhenger av de man har rundt seg.

Døden tar ikke hensyn til stilling og stand

Så har det skjedd. En kjær person er borte. Christer Modin ble kjent for det norske folk da han var med på TV-serien «Petter Uteligger». Han er død. Bare 49 år gammel. Vi som husker programmet minnes Christer som en hissigpropp, men også en som visste hvordan han skulle skru på sjarmen foran kamera når det var nødvendig.

Etterhvert som vi ble kjent med Christer så lærte vi at mye av sinnet og den konfronterende naturen han ble beryktet for, skyldtes smerter og angst. Han ble opptatt av å skjule den sårbarheten mens han levde på gata. Og i Christer så vi en dønn ærlig mann.

Nå tenker jeg. Kanskje er det godt for Christer å slippe alle smertene. Han kom til den dagen kroppen hans ikke orket mer. Om han selv ville vært enig i det er jeg usikker på. Men livet hans var ikke greit. Mye smerter og mye lidelser. Og mange som ikke respekterte han. Han var blant dem som satt «nederst ved bordet».

Men som vi vet. Døden tar ikke hensyn til stilling og stand. I dag ble forretningskvinnen, bruks- og skogeieren Mille-Marie Treschow bisatt fra Larvik kirke. Hun døde plutselig, bare 64 år gammel. Hun ble fulgt til graven av en fullsatt kirke. Kjente kunstnere sang ved begravelsen. Og datteren holdt en gripende tale til moren. Hun sa bl.a. «Du er nå i alt som er vakkert, du er i hver eneste vakre rose her i salen, du er i musikken og i lysene, du er med oss og vi elsker deg for alltid.»

I livet er mennesker forskjellig. Og vi lever forskjellige liv. Disse to levde i ytterkantene. Men i døden er vi alle like. Ingen forskjell til slutt. Et dikt passer uansett til begge:

«Stå ikke ved min grav og gråt over meg.
Jeg er ikke der, jeg sover ei.
Jeg er de tusen vinder som blåser.
Jeg er solskinn over skogens åser.
Jeg er nysnøens milde kjærtegn.
Jeg er det kalde, friske høstregn».

Les også