Politisk «selvmord» fra en som har passert den politiske middagshøyden?

Publisert: 16. august 2019 0:05.

Del på sosiale medier:

  •  
  •  
  •  
  •  
  •  
  •  
  •  
Print Friendly, PDF & Email

Finnes det ingen prinsipper igjen i politikken? Ut ifra en del dagsaktuelle tema spør jeg meg selv dette spørsmålet. Finnes det ingen politiske parti som har baller til å stå opp for det de har ment lengre, eller lar de politiske partiene seg i panikk bare drive med begivenhetene og de dagsaktuelle politiske strømningene?

Annonser

To aktuelle og tydelige eksempler på slike strømninger er vindkraftdebatten og bompengedebatten. Her har vi hatt nylige grasrotaksjoner som tilsynelatende har skremt politiske partier til «panikk»?

Så sent som i 2003 hadde f.eks. Rød Valgallianse (nå Rødt) programfestet støtte til vindkraftutbygging i Norge. Nå sier Rødt bombastisk nei til videre vindkraftutbygging på land i Norge. De gir også inntrykk av at dette har de da alltid ment? Det stemmer nok kanskje også for partiet Rødt, men skriver du inn www.rv.no i adressefeltet på nettleseren havner du altså fremdeles på nettsiden til partiet Rødt. Når det er sagt; De andre partiene på stortinget og lokalt kan imidlertid ikke skryte på seg noen mer prinsippfast holdning og ser også ut til å (i panikk?) bli drevet fra skanse til skanse på dette spørsmålet i takt med opp- eller nedturer på gallupene. Nå er visst alle imot?

Nå er det flere som vil flytte vindkraftsatsingen ut i havet. Det skal jo da bli interessant å følge med på hva som skjer når fiskeriorganisasjonene slipper til i pressen med sine meninger rundt dette?

En ting er å skifte mening, det må jo selvsagt være lov. Imidlertid ser det jo også ut til at det som var «sannhet og fakta» for 15 år siden nå avvises som ren «svada». Nå defineres f.eks. vindkraftutbygging uomtvistelig som et irreversibelt inngrep i naturen. Jasså? Er det ikke slik at vindparkene, i utgangspunktet, SKAL rigges ned og tilbakeføres etter konsesjonsperioden hvis eventuell ny konsesjonssøknad avslås? Står ikke dette nedfelt i konsesjonsvilkårene?

Bompenger er et annet eksempel der vi har sett en grasrotbevegelse som ser ut til å ha skapt panikk i de politiske partiene. Nå er visst «alle» blitt imot dette også? Enten det eller så leter partiene febrilsk etter nye og «kreative» formuleringer for partiets syn som er bedre tilpasset den aktuelle grasrotbevegelsen mot bompenger. Andre parti kan selvsagt tillate seg å være kategorisk imot bompenger da de simpelt hen ikke ønsker å bygge mer vei i Norge. Da trenger vi selvsagt heller ikke bompenger.

Jeg har for så vidt forståelse for folks aversjon mot å betale. Jeg kunne også svært gjerne ha tenkt meg å kjøre bompengefritt rundt om i Norge, men jeg innser at veiutbygging koster penger. Jeg har imidlertid fryktelig vanskelig for å forstå hvordan innbyggere i f.eks. øyregionen ukritisk kan kaste seg på «hylekoret» mot bompenger?

Bompenger klarer jeg faktisk ikke, som øyværing, å hisse meg nevneverdig opp over! Hvor hadde Hitra og Frøya vært i dag uten bompengene? Da tror jeg vi i dag hadde vært uten så vel fastlandsforbindelsene som dagens storstilte veibygging i Snillfjord. Da spørs det også hvilken utvikling vi ville hatt i havbruksnæringen og alt det positive denne næringen har ført med seg her ute?

Bompengeverktøyet mener jeg har gjort Distrikts-Norge i stand til å konkurrere om sin rettmessige andel av veimilliardene i Norge. Uten bompengeverktøyet er jeg redd for at alt av veimilliarder hadde endt opp i store bynære veiprosjekter og på bekostning av ytterst nødvendige distrikts-veiprosjekter som f.eks. Lakseveien gjennom Snillfjord, Hitra og Frøya.

Som politiker er det selvsagt svært lite smart å «gi seg i kast» med velgerne rett før et valg, men jeg drister meg likevel utpå (dum som jeg er) og generaliserer selvsagt rått her. Hva sier dette om oss som velgere? Er det vi som EGENTLIG driver frem denne politiske vinglingen? Ut ifra gallupene; Er det ingen som lengre legger prinsipper, pålitelighet og ideologi til grunn for sitt valg? Shopper vi ukritisk politisk parti i forhold til hva vi er opptatt av AKKURAT NÅ? Jeg tenker at: Skifter et politisk parti enkelt syn i en dagsaktuell sak til det jeg og opinionen tilfeldigvis kan være enig i akkurat nå, kan de vel akkurat like enkelt skifte syn i en annen (og kanskje langt viktigere) sak til det jeg er dypt uenig i?

Mulig at jeg har blitt en gretten, gammeldags og sær gubbe? Jeg foretrekker imidlertid politiske partier som tørr å stå opp for sine prinsipper og ideologi uavhengig av om de risikerer å bli mektig upopulær blant opinionen (og hos meg) i en enkelt dagsaktuell sak. Da kan jeg for så vidt akseptere å være dypt uenig med det samme partiet i noen saker også. Jeg har faktisk til gode å finne et politisk parti jeg er 100% enig med. Kanskje ikke en gang 80% enig. Da blir ideologi, prinsipper, forutsigbarhet og pålitelighet avgjørende for min del!

Godt valg uansett hva dere lander på!

Dag Willmann

Annonser

Les også