Illustrasjonsbilde; Foto: Geir Eriksen / NTB scanpix

Dyrepoliti virker viser rapport

Straff forebygger kriminalitet mot dyr

Publisert: 24. november 2018 10:07. Sist oppdatert: 24. november 2018 10:07

Del på sosiale medier:

  • 9
  •  
  •  
  •  
  •  
  •  
  •  
  •  
Print Friendly, PDF & Email

Denne måneden leverte Mattilsynet i region Midt og politiet i Trøndelag en rapport som evaluerer samarbeidet om dyrevelferdssaker. I media, av dyrevernsorganisasjoner og av politikere har dette blitt omtalt som «Dyrepoliti».

Annonser

Av: Mona Holm-Ross, Mattilsynet region Midt og Grethe Fossum, Trøndelag politidistrikt

Hva er «Dyrepoliti?»

«Dyrepoliti», eller Pilotprosjekt Dyrekrim, er et samarbeid mellom Mattilsynet og politiet. Det er ikke politi som kjører rundt med blålys for å redde dyr som har det vondt. Politiet har heller ikke tatt over Mattilsynet sine oppgaver.

Mattilsynet har spisskompetanse på dyrevelferd, og politiet har spisskompetanse på etterforskning og påtale. Begge er like viktige i saker som handler om kriminalitet mot dyr. Gjennom dyrekrimprosjektet har vi avdekket kriminalitet mot dyr. Vi har utredet, etterforsket og fått sakene dømt i domstolen.

De mest alvorlige sakene resulterer i fengselsstraffer for personer eller store bøter for selskaper som har begått kriminalitet mot dyr. For mindre alvorlige tilfellene gir politiet lavere bøter og Mattilsynet gir overtredelsesgebyr.

Vi ser at et tett og formalisert samarbeid mellom Mattilsynet og politiet virker. Straff er viktig for å forebygge ny kriminalitet mot dyr.

Hvilken kriminalitet snakker vi om?

Vold og vanskjøtsel av kjæledyr. Når folk mistenker vold mot dyr er det viktig å melde fra. Undersøkelse av selve dyret vil ofte ikke være nok bevis på mishandling. Når Mattilsynet og politiet sammen ser på saken, kan vi klare å finne ut av hva som har skjedd, og hvem som har gjort det. Politiet kan avhøre både dyreeier og de som kan ha sett noe, og Mattilsynet kan sørge for en grundigere undersøkelse og innhenting av journaler.

Eierløse katter – hvem har ansvaret? De som mater katter uten å samtidig sørge for kastrering, tilsyn og veterinærbehandling ved behov, bidrar til store dyrelidelser. Nylig ble en mann dømt til 8 måneders fengsel for ikke å ha tatt vare på kattene på gården. Dommen er anket til lagmannsretten.

Dyr som skal bli til mat. Vi har en av verdens strengeste lover når det gjelder dyrevelferd og Mattilsynet fører tilsyn med norske bønder. Vi prioriterer dyrehold der vi tror det er størst risiko for at dyr lider. I noen tilfeller blir dårlig dyrevelferd ikke fanget opp tidlig nok til å forhindre at dyrene blir vanskjøttet. Slike saker anmelder vi.

I en dom fra Høyesterett ble en bonde dømt til fengsel i 1 år og 8 måneder for å ha sluttet å mate dyrene sine. Dette er den strengeste dommen i norsk rett for brudd på dyrevelferdsloven. I kjølvannet av denne har det kommet flere dommer med strenge straffer.

Oppdrettsfisk: Også fisk er omfattet av dyrevelferdsloven, og skal beskyttes mot sykdom eller skade. Dersom eieren av fisken ikke sørger for dette på en forsvarlig måte, vil det kunne medføre stor lidelse for svært mange fisk. For å avdekke og forfølge slike saker må Mattilsynet og politiet samarbeide tett.

Prosjekt dyrekrim eller «Dyrepoliti» – nytter det?

Ja, vi ser at det nytter! Både Mattilsynet og politiet har dedikerte personer og ressurser til dette arbeidet. Samarbeidet fortsetter og vi skal fortsatt sørge for at sakene som handler om kriminalitet mot dyr blir prioritert.

Straffedommer er forebyggende og bidrar til å forhindre ny kriminalitet mot dyr, og i noen tilfeller også mot mennesker

Annonser

Les også