Geir Ove Ystmark er administrerende direktør i Sjømat Norge, og han er svært kritisk til den nye skatten som nå er under utredning for norsk havbruk. Du kan lese hvorfor i hans artikkel.

Det vil verken være bra for næringslivet eller kommunene langs kysten

Trønderskatt til hovedstaden?

Publisert: 27. oktober 2018 15:37.

Del på sosiale medier:

  • 26
  •  
  •  
  •  
  •  
  •  
  •  
Print Friendly, PDF & Email

I disse dager reiser representanter fra regjeringspartiene rundt og deler ut sjekker fra Havbruksfondet. Samlet gir dette 2,8 milliarder i overføring fra havbruksnæringen til kystkommunene. Venstres André Skjelstad overrakte sjekkene til Hitra og Frøya. Til sammen ga det mer enn 160 millioner i frie inntekter til de to kommunene.

Annonser

Som representant for næringen gjør det meg stolt!

Havbruksnæringen bygger arbeidsplasser og sikrer investeringer langs hele kysten. Nå har vi også gjennom Havbruksfondet fått en god ordning som gir havbrukskommunene store og rimelig jevne inntekter. Annethvert år fremover skal det selges vekst i grønne områder langs kysten. Inntektene fordeles i hovedsak mellom fylkene og kommunene som er vertskap for næringen.

Pengene kommer i sin helhet fra havbruksnæringen.

Som verdensledende havbruksregion kommer Trøndelag godt ut! Øyregionen og Ytre-Namdalen i en særklasse, men også Trøndelag fylke får tett på 77 millioner kroner. Dette kommer i tillegg til alle ordinære skatteinntekter som næringen bidrar med. Viktigst er det uansett at næringen fortsatt er robust slik at vi får stadig nye investeringer. Lerøys åpning av nytt slakteri på Jøsnøya, Salmars nye Ocean Farm og dåpen av brønnbåtene MS Gåsø Jarl og MS Gåsø Freyja illustrerer det. Havgapet utenfor Trøndelag har blitt en innovativ kraft takket være næringen og aktører med stå-på vilje.

Tidligere denne uka var Andre Skjelstad på Hitra og overleverte sjekken på Hutras andel av havbruksfondet for 2018. Ystmark tror havbruksfondet settes i spill med ny beskatning og at disse pengene vil flyttes fra distriktet til sentralt hold. Det er ikke bra for Hitra, mener han.

Dessverre er ikke denne gladhistorien hugget i stein.

Store inntekter lokker frem nye aktører i spillet. Inntil nå har det vært en diskusjon mellom næringen og havbrukskommunene, men nylig fikk vi ytterligere en part. Finansdepartementet har våknet! Storstilte inntekter til små kommuner ønskes sluset over til statskassa.

I mandatet til utvalget som nå ser på særskatt på havbruksnæringen står det « .. vurdere om kommunenes inntekter fra havbruksvirksomheten skal inngå i inntektssystemet for kommunene».

I klartekst betyr dette at kommunenes inntekter fra Havbruksfondet skal motregnes mot overføringene over statsbudsjettet. Dermed er Havbruksfondet som konstruksjon i spill, og det er på ingen måte gitt at disse pengene i fremtiden kommer kystkommunene til gode. Mest sannsynlig blir de rutet til staten.

Det vi nå ser er egentlig en stille, men omfattende omlegging av hele skattesystemet. Den ordinære bedriftsbeskatningen er satt ned fra 28 prosent i 2013 til 23 prosent i 2018. Regjeringen foreslår i statsbudsjettet for 2019 å sette satsen ytterligere ned, til 22 prosent.

Nå står sjømatnæringen for tur.

Finansdepartementet logikk er forståelig. Statens utgifter øker og kapital er flyttbar. Derfor settes selskapsskatten ned, men et sted må de hente inn penger for å finansiere dette. Gjennom økt skattlegging av det «naturbaserte» næringslivet mener makroøkonomene i hovedstaden at løsningen ligger. Olje og vannkraft har lenge hatt særskatter. Nå står sjømatnæringen for tur. Snart kan også vindkraft, mineralnæringen og reiseliv og mange andre distriktsnæringer bli pålagt særskatter for bruk av naturressursene.

Blir dette resultatet står vi ovenfor en historisk omfordeling fra produktive kystsamfunn til statskassen og hovedstaden. Det naturbaserte næringslivet langs kysten vil finansiere skattelettelser til det tjenesteproduserende næringslivet i storbyene. IT-bedriftene, eiendomsmeglerne og konsulentselskapene får stadig mindre skatt, mens fiskerne og oppdretterne lang kysten vil få stadig mer.

For Trøndelag og øyregionen som er verdens fremste på havbruk vil dette rett ut være en trønderskatt for å finansiere storsamfunnet. Det vil verken være bra for næringslivet eller kommunene langs kysten.

Annonser

Les også